Back in business…

Ferien er over for denne gang. Høstsemesteret er i gang, og vi gyver løs på skole, jobb, aktiviteter. Tilbake i hverdagen. Litt vemodig er det alltid. Lett å kjenne på en viss tomhetsfølelse når alt en har gleda seg til er forbi, regnværet er tilbake og grå hverdager med plikter og mas venter. Sånn er livet. Det veksler mellom fest og hverdag.

Sånn var det nok for disiplene også, den gangen de satt der på stranda og ikke visste helt hva de skulle tro eller gjøre. Påsken var forbi. Kanskje lurte de på hva som var drøm og hva som var virkelighet av alt det fantastiske de hadde opplevd. De hadde sett Jesus dø, de hadde sett den tomme graven, de hadde sett ham lys levende etterpå – men kanskje visste de ikke helt hva de skulle tro. I alle fall er de tilbake i hverdagen.

Jeg ser for meg at de satt der på stranda litt tafatte, litt tvilrådige, kanskje til og med litt motløse. Hva skjer? Det er ikke annet å gjøre enn å vende tilbake til det livet de hadde for tre år siden. Før de traff Jesus. Før han kom gående til dem på stranda og snudde livene deres opp ned. Slik vi også vender tilbake til hverdagen etter stor fester og ferier. Det er en slags blåmandag for Peter og vennene. Hva nå? De bestemmer seg for å dra ut og fiske. Det hjelper alltid å ha noe å stelle med, og fisking er ikke det værste man kan bedrive tida med. Arbeidet er en velsignelse. Men så opplever disiplene det som mang en fisker har opplevd. Å stå på i time etter time uten et napp. Hele natten driver de på, men det er svart hav. Og når morgenen kommer så er de dødstrøtte og motløse.

Akkurat der og da møtte Jesus dem. Midt i deres hverdag, i deres bekymringer. Plutselig stod han der på stranda, den Oppstandne, og ba dem hive ut garnet på nytt. Nå fikk de fisk. Fisk i overflod, for det følger liv og overflod overalt der Jesus går frem.

Jesus lever. Han er der, midt i disiplenes hverdag. Han ser hva de strever med. Både ytre sett, tomme garn, manglende resultater, og indre sett – tomhet og motløshet. Slik møter han oss. Midt i vår hverdag. Midt i våre bekymringer. Han ser oss og det vi strever med. Både ytre og indre sett. Jesus ser oss og inviterer oss inn i sitt fellesskap, slik det ble måltid der på stranden denne morgenen. Han kommer til oss, både på våre glade dager. Men også i vår sorg, vår frykt, vår tvil. Når vi har sviktet.

Fordi Jesus stod opp fra de døde, fordi Jesus lever, så finnes det tilgivelse, oppreisning, nytt liv, nytt håp for hver og en av oss. Uten Oppstandelsen, ingen tilgivelse. Gud har fjernet det stengselet som skiller oss fra Ham. Jesus inviterte disiplene på frokost. Han inviterer oss inn i sitt fellesskap, til å leve våre liv nær han.

 «Tro ikke at Jesus er borte! Tro ikke at Jesus er død! Han lever og gir oss å spise av livets brød.»

Håkon Borgenvik,
Sokneprest

Logg inn