Lovsang fra en gammel mann.
Luk 2,22-40

Hva slags bilde har du av Gud?
I Jerusalem bodde det en gang en mann som lurte veldig på dette. Han var en god mann, rettskaffen og gudfryktig. Ja, faktisk hadde han blitt lovet å få se Messias med egne øyne. Det var tunge tider for folket hans og han drømte om en redningsmann, en frelser, «Israels trøst». Simeon drømte om å få se Gud. Nå var han blitt en gammel mann, kanskje i ferd med å gi opp håpet om å få svar på sitt store spørsmål: Hvordan er egentlig Gud? Så en dag skjer det noe. En liten, fattig familie kommer med sitt nyfødte barn til tempelet. Renselstiden etter fødselen er over og de kommer med sin nyfødte til Jerusalem for bringe ham frem for Herren, slik loven foreskrev. De hadde bare råd til det rimeligste offeret: to dueunger.

Samtidig med den unge familien, kommer Simeon til tempelet, «ledet av Ånden». Og da Jesu foreldre kommer med barnet så tar Simeon han i armene sine, lovpriser Gud og gir oss det vi kaller for Simeons lovsang. Ofte brukt i kveldsbønner verden over. For Simeon opplever at løftet er oppfylt: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.» Hva slags bilde har du av Gud? Slik Jesus er, slik er Gud. Med makt over både naturkrefter og sykdom. Med makt til å tilgi synder, reise mennesker opp og åpne porten til himmelen for oss. Han ble åpenbart for Simeon. Han åpenbares for oss, nå i Åpenbaringstiden. Den opphøyde og Allmektige. Som bøyer seg ned med omsorg og kjærlighet for små hverdagsmennesker – da som nå.

Håkon Borgenvik,
Sokneprest

Logg inn